Oppgave: 2.2 Font familier

Vi skulle i denne oppgaven velge 4 kjernefamilier, herunder 2 sans serif typer og 2 serif typer.


Jeg valgte følgende font familier:

1. Arial

2. New York

3. Helvetica

4. Rockwell

 

Arial – sans serif

Arial er et sett med dataskrifttyper som er brukt bla. av Microsoft for Windows, Apple Mac OS X og printere.

Den finnes i mange stiler. ( Regular, Italic, Medium, Medium Italic, Bold, Bold Italic, Black, Black Italic, Extra Bold, Extra Bold Italic, Light, Light Italic, Narrow, Narrow Italic, Narrow Bold, Narrow Bold Italic, Condensed, Light Condensed, Bold Condensed, og Extra Bold Condensed)

Mest brukte er Arial regular, men de siste par årene har Arial Rounded blitt mer og mer brukt.

Arial har blitt forandret siden den kom for å kunne være klarere og mer lettlest i brevform og i forskjellige resolusjoner.

Den har mange fellestrekk med Helvetica, og er i dag et alternativ slik som den var i 1982 da IBM lanserte printere som skrev begge.

 

New York – serif

New York, eller Rosemount som den opprinnelig het da den ble designet for Macintosh i 1983.

Den ble laget for tidligere Apple programvare i bitmap, men ble oppdatert til truefonttype. Det sies at den mistet en delav sin  karakteristisk sans, men er i dag populær i brevsform. Den hadde sitt høyde punkt på slutten av 1990 tallet før oppløsningene ble gode og nye skrifttyper tok over.

New York fonten har god avstand og skiller seg litt ut fra de andre familiene som jeg valgte, den har ekstra detaljer som bryter med ekstra tverrlinje på bokstavene.

 

Helvetica – sans serif

Helvetica er designet i 1957 av to sveitsere med navn Max Miedinger og Eduard Hoffmann.

Målet med designet var at det skulle være en skrifttype som var nøytral og klar, slik at den kunne brukes for mange formål.

Den er konvertert til bla. gresk, latinsk, kinesisk, hebraisk og urdu.

Som en av de aller mest brukte sans serifer som er mye brukt for selskaper i logo og reklamer. (Noen selskaper som bruker den: 3MAmerican AirlinesAmerican ApparelBMWJeepJCPenneyLufthansaMicrosoftMitsubishi ElectricTargetPanasonicMotorolaKawasaki og Verizon Wireless.  Apple Inc.)

I 2007 kom dokumentaren Helvetica ut, der sier Wim Crouwel, «Helvetica was a real step from the 19th century typeface… We were impressed by that because it was more neutral, and neutralism was a word that we loved. It should be neutral. It shouldn’t have a meaning in itself. The meaning is in the content of the text and not in the typeface.»

Som Wim sier, skrifttypen er god fordi da vil innholdet i tekst være i høysetet.

 

Rockwell – serif

Rockwell er designet av  Monotype foundry’s in-house design studio i 1934.

Det er en geometrisk skrifttype som er mer sirkel formet enn eklipse formet.

Som bla. er tidligere brukt av Guiness rekordbok.

Den er ofte brukt som en overskriftstype, og ansees av mange å ikke passe til tekstbulker. Det finnes flere magasiner i dag som bruker den som overskrift.

Siden den er en relativt gammel skrifttype har den tålt tidens tann, men må se seg forbigått av mer moderne typer som er mer tilpasset det menneskelige øyet, som tar seg bedre ut digitalt.

 

Valgene av mine skrifttyper baserte jeg på min tidligere erfaring med disse, jeg har brukt disse 4 i forskjellige sammenhenger i forhold til prosjekter for hjemmesider, plakater og menyer.

Selv om det kanskje ikke er stor skille mellom enkelte så utgjør det en forskjell i det større bilde.

 

Takk for at du leste innlegget mitt, jeg sliter enda en del med nettet, heldigvis få får jeg i nødsituasjon lastet ned oppgavene slik at jeg kan arbeide på de selv om internettet ikke er tilgjengelig.

Hilsen

Kurt Warvik DMK1

 

 

 

 

Reklamer

Studentene skal erfare bruken av typografiske prinsipper.

Hei, dette er oppgave 1.2 Typografi analogt for dmk1 aug2011.

Som du ser har jeg valgt A, B, C,

Quote fra wikipedia:

In print, sans-serif fonts are more typically used for headlines than for body text. The conventional wisdom holds that serifs help guide the eye along the lines in large blocks of text. Sans-serifs, however, have acquired considerable acceptance for body text in Europe.

Utfordringene med serif kontra sans serif ligger i dag online, de aller fleste nettsteder bruker sans serif skrifttype. Det finnes enda skjermer som har relativt lav oppløsning og små i størrelsen så da kan serif oppleves som feil, eller bli klumpete, eller rett og slett ikke vises.

Mens sans serif er ganske lett å lese i mindre formater. Samtidlig som man ikke opplever teksten som fylt med unødvendige elementer. Om man går for sans serif så appellerer man til de som har lese og skrivevansker. Kanskje Rema har rett, det enkle er ofte det beste?

Siden serif var standard i utgangspunktet, og da for håndskrift eller analogt trykk så kunne man lage en sammenhengende tekst som virket sammensatt og naturlig, da sans serif er vanskeligere å få tekster penere med analogt trykk. Den digitale hverdagen har eliminert mye av funksjonene til skrifttypene da en datamaskin vil alltid lage perfekt form, og med perfekt form er en serif best å lese. Og sans serif oppfattes i dag som noe mer eksotisk og spesiell.

 

Takk for at du leste,  med hilsen fra

Kurt Warvik

Hei,

da var det tid for typografiske prinsipper oppgave 1.1, uke 03 for DMK1.

«Studentene skal ha kunnskap om bruken av typografi og typografiske prinsipper i ulike former for trykksaker»

En av de viktigste byggesteinene i grafisk design med tekst og bilder er typografi, og det kan kategoriseres til blikkfang, skriftkontraster, skriftregler og «luftregler».

Om vi ser på bilde nr 1 (øverst til venstre):

– Så ser vi at de bruker hvit skrift med blå bakgrunn som tittel på siden «på skattejakt».

Leser vi videre ser vi at de har brukt blå skrift med hvit bakgrunn som under overskrift til tekstene knyttet til bildene. Altså samme farger, men byttet om.

– I tekst boksen som omhandler ekspertene som vurderer gjenstandene så ser vi at de kanskje har for lang avstand mellom bokstavene og ordene, jeg må iallefall stoppe litt opp og min fiksering/per sekund går ned.

her bruker de fet skrift på navn, noe som gjør navnene lett å lese men den andre teksten er ikke like lettlest.

Ellers så opplever jeg det litt vanskelig å raskt beslutte hvilken tekst som hører til hvilket bilde.

 

Bilde nr 2 (øverst til høyre)

– Denne er spennende da Norema bruker hvit skrifttyper (som vanligvis er bakgrunnsfarge) med forskjellige bakgrunnsfarger (lilla, fiolett og svart).

det er også forskjellige skriftstørrelse som gir budskapet: Ny katalog, gratis montering og merkenavnet NOREMA.

– De bruker bøyd/opp-ned tekst rundt logo, denne er kanskje designmessig pen, men det er vell neppe alle som vet at gratis montering bare er fra 1. september til 5. oktober…

-«.. Så kan du gjøre som DU har lyst til!» Her har vi et budskap som skal sette seg på hjernen. «vi kan gjøre som vi vil om vi handler hos Norema» dvs skal vi være fri til å ta egne valg, ja da må vi handle på Norema…

forøvrig har jeg aldri vært glad i store blokkbokstaver midt i setninger.

 

Bilde nr 3 (nederst til venstre)

– Vis vi ser bort ifra overskriften som har alt for langt mellomrom mellom bokstavene så har Høyre Troms faktisk en oversiktlig framstilling som er lett å lese, og som er god å lese både for unge og eldre som kanskje

opplever mye av den teksten vi ser i dagens magasiner som rotete og variabel.

– Denne trykksaken kommer i liggende A4 brettet, så med tanke på at utformer ikke har hatt så mye plass til å få fram det store og lange budskapet som politiske partier ofte har så har han fått inn relativt mye tekst.

Men de kunne kanskje ha modifisert den listen over kandidater som for meg ser ut som en lang liste med tall og navn, er det meningen at vi skal huske alt?

 

Bilde nr 4 (nederst til høyre)

Denne trykksaken kommer fra RCI Community guiden, som er et dansk reisemagasin som gies ut i Norge også.

– Denne er bra, her har de tatt tung informasjon og tekst, og gitt det et moderne preg som framstår som moro å lese,

de bruker forskjellig overskrifts type kontra tekstbulk.

Om de hadde brukt utfyllende bulker kunne siden kanskje framstått som mer utfyllende og ryddig, men de gjør en god jobb i å enkelt gi deg valget. Syria eller Libanon, les det du vil.

Svart tekst er gjennomgående, og størrelse oppleves som tilnærmet perfekt. Jeg kan lese dette kjapt og enkelt. Jeg husker mer fra denne teksten enn feks. bilde nr 1.

 

En gammel regel sier: «tett, men ikke berørende».

Om man skulle følge den regelen, så er det vell ingen som har truffet helt.

 

takk for at du leste,

Hilsen Kurt Warvik

 

 

Hei,

her er mine 3 forskjellige idemyldringsmetoder.

Siden jeg enda ikke har fått bøker, måtte jeg hente litt hjelp fra tidligere innlegg fra andre studenter samt jeg måtte gjøre en del research på Google.

Jeg valgt: ABC-metoden, kryss-metoden og til slutt lagde jeg en mindmap.

Nå har jeg jobber stortsett totalt digitalt i 10 år, så det å nå skal ta opp en blyant byr på uante utfordringer (les: -dårlig- håndskrift)

Jeg føler selv at etter alle de timene det tok å sette opp disse så har jeg lært noe av meg selv, og jeg har lært meg selv å kjenne bedre. Jeg ser det nå kanskje som enklere å sette ord og uttrykk på mine egne ideer og kapasitet.

Aller helst skulle jeg gjerne sett at vi fikk levere disse fra Photoshop, men det kommer vell etterhvert antar jeg.

Ha en fin dag, det er hærlig å ha -litt- internett igjen

Peace out,

Kurt

Hei,

til de som lurer, så har jeg siden tirsdag vært kjempe plaget med det mobilebredbåndet, samtidlig som jeg har jobbet ganske hardt både med arbeid og skole (15-20 timers dager)

Får bøkene mine på mandag, senest tirsdag så det har begrenset meg en hel del, i allefall ift. oppgave 3.1 Ideskisser, men gjør det beste jeg kan!

Stå på,

hilsen Kurt

Hei,

da var det tid for å poste oppgave 1.1 fargeleggings kollage.

Vi skulle ta utgangspunkt i tolv forhåndslagde bilder, der vi skulle blande inn de andre oppgavene vi har gjort.

Oppgaven har som formål om at vi skal lære oss grunnleggende ferdigheter i Photoshop.

Jeg ville ta utgangspunkt i bildet med Ole, Dole og Doffen der de spiser is.

Men i tegneserieverden kan iskremen stables lettere

Langbein har rotet seg bort inn i bildet, la oss håpe han punkterer kjeksen.

Fargeleggingskollage

Jeg brukte Photoshop sine basis funksjoner med layercopy, rotasjon, brushes, klipp og lim.

2.1
norsk grafisk utøver

Martin Due
f. 1955 Uppsala

Om:
Arbeider med grafikk, tegninger og akvareller.Autodidakt, men en oppvekst vegg i vegg med sin fars grafikkverksted i Uppsala, Sverige, har selvfølgelig satt sine spor. 
Utdannet musiker fra Musikkonservatoriet i Trondheim, og er virksom både som musiker og billedkunstner. Medlem av NBK, BKMR og Norske Grafikere

Erfaring:
Har siden 1991 hatt et titalls separatutstillinger i kunstforeninger/private gallerier og kulturhus i Norge og Norden, bl.a. to ganger på Hamsunfestivalen i Nordland. 
Deltatt i et trettitalls gruppe og kollektivutstillinger bl.a. på Kunstnersenteret i M&R- jubileumsutstilling, Nord-Trøndelag fylkesgalleri; publikumsprisen 2000, Norske Grafikere - Svalbardsutstillingen og jubileumsutstillingen, Gudbrandsdalens billedgalleri/Statkraft - "Fjell", Hatfield Gallery of Fine Arts - USA, Gallei Arctica-Trondheim. 
Innkjøpt av bl.a. Norsk Hydro, Norges Naturvernforbund, Statoil, Sør-Trøndelag fylke og flere kommuner. Representert i offentlige utsmykkinger og arbeidet med bokillustrasjoner. Publisert bl.a. i "FJELL-Grafikk og lyrikk" 1993, "Skrevet i Stein" 2001, "Viktors verden" -illustrasjoner 2004. 
Har hatt verv som styreleder for Kunstnersenteret i Møre og Romsdal 2002-2004 og styremedlem i Norske Grafikere 2003-2006.

Martin om sin inspirasjon:
Bildene mine reflekterer ofte reaksjoner på det visuelle språket i ulike typer av landskap jeg møter. Å lete etter noe av de forskjellige landskapenes eget vesen, ekstrahert i et særegent linje og valørspill er en spennende ferd. 
En særlig interessant reise for meg de senere år har vært utforskningen av eldgamle spor og talende detaljer, kombinert med trekk fra helheten i motivets formspråk - landskapets makro og mikroplan sammen. Fortellingen om de formende krefters samspill ligger både på detalj og helhetsplanet, 
samtidig som det kanskje kan oppstå bilder som også er formalt og tekstumessig interessante. 
I kraft av min bakgrunn har jeg et sterkt forhold til de klassiske metallgrafiske teknikkene. Jeg trykker alle grafiske blad i mitt eget verksted, prosessen gir meg derved mange muligheter til å være i dialog med motivets tanke.

Konklusjon:
Martin leverer sterke trykk, hvor posisjon, avstand og fargekontraster appelerer til meg. Han er også svært dyktig i å bruke svart/hvit med forskjellige sort nyanser. 
Personlig er jeg glad i artister som ved bilder ikke forteller alt, men legger opp til et utgangspunkt der jeg kan bruke min egen fantasi for å vurdere trykket. 
Jeg brukte google som utgangspunkt i valg av utøver, og etter noen dager i tankeboksen falt valget på Martin, hadde jeg ikke valgt han hadde
jeg nok gått for Gerd Arnesen som skaper flotte illustrasjoner (http://www.norske-grafikere.no/Categories.aspx?cID=5939)
Om du vil se mer av arbeidet til Martin Due så finner du han på: http://www.martindue.no